Forfatter
I år er det 135 år siden den mest kjente teksten av Johan Halmrast ble publisert: Påskesalmen «Maria Magdalenas jubel», eller «Å, salige stund uten like». Året etter ga han ut sin første diktsamling, men allerede året før, i 1889, hadde han gitt ut en gjendiktning med tekster av ingen ringere enn den engelske poeten Lord Byron.
George Gordon Byron (1788-1824) kom fra en engelsk adelsfamilie. Det var mange skandaler rundt ham, og etter en skilsmisse i 1815 forlot han England og kom aldri mer tilbake. Ekteskapet han brøt opp fra hadde vart i ett år og ført til en datter.
Senere fikk han en datter til, men hennes mor var han ikke gift med.
Etter sin død fikk han en slags status som frihetshelt fordi han hadde støtte grekernes kamp mot tyrkerne. Han døde da også i Hellas.
I 1815 ga han ut boka «Hebrew Melodies», en samling på 30 dikt, for det meste inspirert av tekster fra Det gamle testamente.
Denne samlingen var det den 23 år gamle Johan Halmrast satte seg ned for å oversette/gjendikte.
Johan Halmrast var opprinnelig fra Lillehammer. Han ble født inn i en forholdsvis velstående familie, men da faren, som var kjent forretningsmann i byen, gikk konkurs i 1878 flyttet familien til hovedstaden.
Johan var fysisk funksjonshemmet og egnet seg ikke for kroppsarbeid.
På grunn av familiens økonomi kunne han heller ikke ta utdannelse, så etter konfirmasjonen måtte han prøve å forsørge seg selv. Han var både intelligent og språkmektig, og behersket både engelsk og tysk. Det var derfor logisk at han valgte skriving som levevei.
Å gi seg i kast med Lord Byrons poesi må ha fortonet seg som svært ambisiøst.
Halmrast og Wergeland
Halmrast ga samlingen navnet «Jødiske Sange», og den ble gitt ut på Jacob Dybwads Forlag i 1889.
Han oversatte 23 av de opprinnelig 30 tekstene i boka, og utstyrte den også med et minne- og hyllingsdikt om Henrik Wergeland.
Det var særlig Wergelands kamp for jødesaken Halmrast fokuserte på.
Det midterste av de tre versene er slik:
«Og jordens stebørn, Israel,
du elsked, ja, for dem
du lagde ind din hele sjæl
og åbned dem et hjem.
Du deres smerte følte selv
dypt i din bringes tempelvelv,
og i din sang
i blomst udsprang
den roser, lig ved Jodans elv».
Wergeland hadde for øvrig selv forsøkt seg på Byron og «Hebrew Melodies» med diktet «Alt er forfengeligt» fra 1838; et dikt også Halmrast oversatte med tittelen «Alt er forfængeligt, siger Predikeren».
Det gamle testamente
Byrons dikt er dels gjendiktninger av lyriske tekster fra Det gamle testamente, dels av fortellinger fra Det gamle testamente.
Teksten om Jeftas datter er et eksempel på dette siste.
Det er en tragisk og på mange måter makaber fortelling som man finner i kapittel 11 av Dommernes Bok.
Jefta var en av jødefolkets generaler. Etter å ha vunnet en stor seier, ga han seg selv, folket og ikke minst Gud det løfte at det første som møtte ham når han kom hjem skulle han ofre til Gud.
Og den som møtte ham var hans datter – hans eneste barn.
I samlingen er også Halmrast oversettelse av Byrons parafrase over Salme 137 i Bibelen: «We Sate Down and Wept By the Waters of Babel».
I Halmrasts versjon heter denne «Vi græd ved Babylons vande».
I nyere tid er denne bibelteksten også kjent som diskolåten «By the Rivers of Babylon» med gruppa Boney M.
Apokryfene
Både Byron og Halmrast må ha vært kjent med de gammeltestamentlige apokryfene.
Et av diktene er «Herodes klage over Mariamne»; makabeerprinsessen som Herodes hadde giftet seg med og som han senere fikk tatt livet av.
Det eneste av diktene som bryter den gammeltestamentlige rammen, er det som heter «Paa den dag da Jerusalem ble ødelagt av Titus».
Høysangen
Diktet «She walks in Beauty» ble publisert for seg selv i 1814 og så tatt med i denne samlingen året etter.
I Halmrasts versjon er tittelen «Hun skjønn som stjernenatten er».
Som dikt kan ikke teksten sies å være verken spesielt bibelsk eller jødisk.
Det er et erotisk dikt som kanskje kunne vært inspirert av Høysangen, men som like gjerne kan ha vært inspirert av en av Byrons mange forelskelser.
Samlingen med Halmrasts oversettelser fikk en forholdsvis lunken mottakelse av de få anmeldelsene som har latt seg lete opp. Flere poengterte det ambisiøse ved å gi seg i kast med en poet av Byrons format.
Den mest positive sto i Ørebladet i 1891, og da i forbindelse med at Halmrast hadde gitt ut sin egen diktsamling.
Og så skal man kanskje ikke se helt bort fra at Ørebladets anmelder skjelte litt til det faktum at Halmrast var en ofte brukt medarbeider i nettopp Ørebladet.
Litteratur:
Byron, Lord:
Jødiske sange. Oversat af J. Andersen Halmrast (Jacob Dywads forlag, 1889)
Enstad, Nils-Petter:
Jeg som er ringest blant ringe. Johan Halmrast – mannen, salmen og forfatterskapet (Commentum Forlag, 2016)
Publisert i Dagens nettutgave 4. april 2025
