onsdag 24. februar 2016

Ferdig bok...




Så er boka ferdig og på vei ut til bokhandlere, medier og - håper jeg - leserne!

Det blir noen presentasjoner av den framover:

Torsdag 10. mars:

Oasen kontaktsenter, Lakkegata 15, Oslo
Innlegg ved forfatteren og respons ved Hans Arne Akerø

Onsdag 16. mars:
Ukens fest i Arendal korps.
Kåseri om boka
Servering - andakt

Påskeaften:
Kåseri/fordrag på Frelsesarmeens Over 60-samling på Strand Hotell, Fevik.

mandag 28. desember 2015

Bok



I dag, 28. desember 2015, har jeg fått beskjed om at mitt forlag i Sandnes, Commentum, vil gi ut manuskriptet jeg har skrevet om Johan Halmrast.

Boka har arbeidstittelen
«JEG SOM ER RINGEST BLANT RINGE
Johan Halmrast – mannen, forfatterskapet og salmen»

Jeg regner med at boka vil foreligge før påske.
Hva det blir med lansering og slikt, har jeg ikke noen klar forestilling om ennå.



onsdag 18. mars 2015

En grav - anno 2015




I år er det 125 år siden Johan Halmrast publiserte første vers av «Å, salige stund uten like».

Jeg skal preke i Risør Frikirke første påskedag, og da skal jeg også si litt om denne salmen og salmedikteren. Den/de var ellers tema for min første bok, som kom ut i 1990 - 100 år etter at salmen ble skrevet.

Johan Halmrast levde fra 1866 til 1912. I 1966 samlet kristne journalister i Oslo, anført av Harald Stene-Dehlin, inn midler til å få reist en stein på Johan Halmrast sin grav. Den hadde vært umerket helt siden han døde mer enn 50 år før. Stenen kom opp.

Blant dem som deltok ved «avdukingen» var også Frelsesarmeens sjefsekretær og musikanter fra Oslo 3. korps. Frelsesarmeen og Halmrast sto hverandre nær - ting kan tyde på at slektninger av Halmrast ble med i Frelsesarmeen.

I går var jeg innom kontoret på Østre Gravlund for å høre om graven hans ennå finnes, og det gjør den faktisk. I mange år var det Kristelig Presselag som hadde ansvaret for at graven ble stelt. Den organisasjonen finnes ikke lenger, og det virker ikke som om noen har overtatt det ansvaret. På kontoret fikk jeg vite at Gravferdsetaten i Oslo enn så lenge vurderer graven som verneverdig.

Jeg fikk et kart av en hjelpsom dame på kontoret, fant graven og tok et par bilder. Jeg har fotografert den før også, men bildet over disse linjer viser graven slik den er pr. mars 2015.

Et lite paradoks, kanskje, at graven til ham som skrev så jublende om den tomme graven, ser såpass trist ut?

Oslo, 18. mars 2015
Nils-Petter Enstad

Bildet nedenfor viser avdukingen av gravsteinen i juni 1966

tirsdag 7. januar 2014

En gravstein



Av Nils-Petter Enstad

Lørdag 4. juni 1966, mer enn 50 år etter at han døde, fikk journalisten, forfatteren og salmedikteren Johan Halmrast omsider en stein på sin grav på Østre gravlund i Oslo. Blant talerne var Harald Stene-Dehlin, den gang formann i Norges Kristelige Presselag, og oberst Olav Jakobsen, Frelsesarmeens sjefsekretær i Norge. Det må ha vært en grå junidag; alle hadde frakk på og noen hadde paraply, selv om den var nedslått. Hornmusikanter fra Oslo 3. korps spilte ved den enkle markeringen
.

Johan Halmrast skrev mye – 800 dikt, 30 romaner, pluss, pluss. Omtrent det eneste som huskes er det Stene-Dehlin ved denne anledning kalte «en reportasje i vers fra påskemorgen». Det er salmen «Å, salige stund uten like». Den synes i kirker, bedehus og forsamlingslokaler hver eneste påske.

Johan Halmrast var bare 46 år da han døde i november 1912. Da han ble begravet, var hans far, hans bror og fire venner fra Frelsesarmeen de eneste som møtte fram. På loftsrommet der han bodde fant man to sekker med upubliserte manuskripter. De ble brent ulest. Selv om det kanskje legger en ekstra dimensjon til mannens tragiske skjebne med en slik handling, må man samtidig – ut fra det som faktisk ble trykt – kunne slå fast at Johan Halmrast var ingen «stor» forfatter, verken som salmedikter eller romanforfatter. Men en tekst er blitt stående. Og den står fremdeles.

Om gravsteinen står ennå, er jeg litt usikker på. Som kasserer og senere formann i Norges Kristelig Medielag (tidligere Norges kristelige presselag) har jeg anvist den årlige avgiften for graven; det var presselaget som fikk steinen reist og tok ansvaret for den. Men laget eksisterer ikke lenger, og sist jeg så graven og fotograferte den, ble det snakket om at graven vel var moden for sletting.

Johan Halmrast var tema for min aller første bok: «…så fikk du den levende møte» (Ansgar Forlag, 1990). Det er en enkel bok på knapt 30 sider. Og jeg er aldri blitt helt ferdig med fortellingen om Johan Halmrast. I 2016 vil det være 150 år siden han ble født. Kanskje kommer det en ny bok da….

Bildet viser, fra venstre: Oberst Olav Jakobsen, pastor Gustav Halmrast (en slektning av Johan Halmrast fra USA) og journalist og formann i Norges Kristelige Presselag, Harald Stene-Dehlin (Faksimile fra Krigsropet).

søndag 8. september 2013

Nytt forsøk?

I 2016 vil det være 150 år siden Johan Halmrast ble født. Jeg har funnet fram igjen mappen med notater og klipp, så kanskje det blir en ny Halmrast-bok i 2016?

mandag 25. april 2011

Hvordan så han ut?



Det finnes så vidt man vet ingen fotografier av Johan Halmrast. Heller ingen samtidige tegninger eller portretter. Det eneste man har, er noen litt vage beskrivelser av en kortvokst mann - ”nærmest en dverg”, som en av kildene sier - med misdannede fingre og trolig en pukkel på ryggen.


Kunstneren Anders Færevåg laget en tegning for Kristelig Pressekontor for å illustrere en artikkel jeg skrev for dette byrået i sin tid. På signaturen kan det se ut som tegningen er fra 1990, men dette stemmer nok ikke. Da er ”98” en mer sannsynlig tolkning av årstallet i signaturen. Den tegningen er ment å synliggjøre Halmrast som ”øyenvitne” til møtet mellom Jesus og Maria Magdalena. Han sitter skjult av noen busker, ansiktsuttrykket er litt betatt; han er vitne til en vakker scene. I buskene har han et skrivebord, et blekkhus, penn og papir.
I Påskeboken 2000, gitt ut av Luther Forlag, har Bjarne Stoveland skrevet en artikkel om Halmrast og salmen hans. Artikkelen bærer preg av at forfatteren stort sett har basert seg på min bok om Halmrast, både når det gjelder poenger og formuleringer. Denne artikkelen var illustrert med et bilde (akvarell?) av Oscar Jansen. Han har vært inspirert av Falkbergets beskrivelse av Halmrast – en litt stakkarslig skikkelse under en gatelykt.

søndag 24. april 2011

REPORTASJE OG TABOROPPLEVELSE



Ingen vet hva som ga inspirasjon til teksten. Johan Falkberget mente den måtte springe ut av en Tabor-opplevelse. Andre har kalt den ”en reportasje fra påskemorgen”. Det er gått mer enn 120 år siden Johan Halmrast skrev påskesalmen framfor mange andre: ”Å, salige stund uten like”.

Hele sitt voksne liv strevde han for å skaffe seg et levebrød av det å skrive: Romaner, reportasjer og dikt. Da han døde, 46 år gammel, fant man to sekker med upubliserte manuskripter på det vesle loftsrommet der han bodde. De ble brent ulest. Selv ville han helst huskes som salmedikter. I Norsk Salmebok er han representert med to tekster. Det er ”Hen over jorden et pilgrimstog” og den han selv kalte ”Maria Magdalenas jubel”: Å, salige stund uten like. Med de tre versene satte Johan Halmrast ord på en erfaring som vil leve så lenge kristne mennesker ennå feirer påske.

KONKURS
Han ble født på Lillehammer i 1866. Hans far var en av byens rikeste kjøpmenn, men da Johan, som var nesteldst av fem barn, var 12 år gikk faren konkurs. Familien flyttet til Kristiania, og den svakelige Johan, som fram til da hadde levd et beskyttet liv hos foreldrene, måtte tidlig tenke på å forsørge seg selv. Noe fysisk arbeid kunne det ikke bli snakk om, men han var både intelligent og kreativ, og begynte å skrive. Han lærte seg flere språk ved selvstudium, oversatte bøker og skrev sine egne ting. Romanene hans var klassiske trivialitetsfortellinger, men alltid med et budskap som gikk i retning av det kristne.
Dypt religiøs som han var, skrev han mange rent kristne dikt og salmer.
Første vers av ”Maria Magdalenas jubel” sto på trykk i bladet ”Sangertidende” i 1890. Året etter sto alle tre versene i en sangsamling som het ”Noahs Due”. Av de 225 sangene i denne samlingen, hadde Halmrast skrevet 14. I 1906 forsøkte han å få støtte til et ambisiøst prosjekt, nemlig å skrive nye salmer til tekstene i andre tekstrekke. Sammen med henvendelsen lå et hefte med åtte salmer. Et eksemplar av dette heftet finnes i dag i biblioteket til Det teologiske Menighetsfakultet. Men støtten uteble, og det kom ikke flere salmer.

ROMANER
Han skrev mer enn 30 romaner. Flere av disse kom ut i nye opplag flere år etter hans død. I den satiriske romanen ”Bør Børson jr.” nevner Johan Falkberget Halmrast i samme åndedrag som Rudolf Muus og Jon Flatabø, to av de virkelig store navnene innen trivialitetslitteraturen. Han oversatte også Brødrene Grimms eventyr fra tysk til norsk.
De siste årene ble tunge. Han klarte ikke å skrive like mye som før, og venner i Frelsesarmeen skaffet ham små korrekturoppdrag og sørget for at han fikk mat i kroppen. I november 1912 døde han av lungebetennelse. Foruten faren og broren, var fire offiserer fra Frelsesarmeen de eneste som fulgte ham til graven. Lenge var graven ukjent, og man trodde den var slettet, men til 100-årsdagen hans i 1966, klarte man å lete den opp, og kristne journalister i Oslo-pressen bekostet en minnestein på graven. På steinen står det andre av de tre versene i den reportasjen fra påskemorgen som han formet ut 22 år tidligere.

Publisert av Kristelig Pressekontor i forbindelse med påsken 2010