Forfatter
Salmedikteren Johan Halmrast og teksten «Maria Magdalenas jubel» har vært en slags motor i mitt litterære/journalistiske virke i mange år.
Jeg har gitt ut to bøker om mannen og salmen (1990 og 2016).
Jeg har ikke oversikt over hvor mange artikler jeg har skrevet om ham eller hvor ofte jeg har kåsert/holdt foredrag om temaet. (Når jeg sier «har ikke oversikt» betyr ikke det at det «ikke er tall på» artikler og/eller foredrag. Det betyr bare at jeg sitter ikke på en slik oversikt selv).
I Krigsropets påskenummer for i år har jeg en slik artikkel igjen, med en god del nytt stoff i forhold til det jeg har publisert tidligere.
I
Teksten til «Maria Magdalenas jubel» - bedre kjent som «Å, salige stund uten like» - ble publisert i 1890, og kom med i en sangsamling året etter.
I 1895 sto teksten i salmeboka til det som da ennå het Det Norske Misjonsforbund.
Rent tilfeldig oppdaget jeg forleden at det samme året – 1895 – sto teksten i Krigsropets påskenummer (nr. 15, 1895).
Ingen forfatter var kreditert.
Senere sto teksten en rekke ganger i Krigsropets påskeutgaver. Jeg har notert 1906, 1907, 1908, 1910, 1912 og 1913.
I 1910-utgaven sto også hvem som hadde skrevet teksten.
Kanskje Halmrast hadde kontaktet redaksjonen og bedt om det?
Det er ren gjetting, men som jeg også skriver både i bøkene og andre sammenhenger: Det var god kontakt mellom Halmrast og flere personer i Frelsesarmeen.
Kanskje fikk han et lite honorar for bruken av teksten? Det vet jeg heller ikke, men jeg må vel si at jeg håper det.
II
Etter Halmrasts død i 1912 sto teksten i Krigsropets påskenummer i alle utgavene mellom 1916 og 1919.
Etter det har sangen selvsagt stått mange ganger, både i Krigsropet og i andre blader, for ikke å nevne alle sang- og salmebøkene den har stått i og alle innspillingene som har vært gjort.
Hadde de samme reglene for opphavsrett og godtgjøring som man har i dag eksistert da Halmrast levde og virket, ville han vært, om ikke rik, så hatt en god inntekt.
I Frelsesarmeens sangbok kom sangen i 1898.
Jeg har alt skrevet to bøker om mannen og salmen.
En tid vurderte jeg å skrive en roman om ham også – da ville det blitt tre bøker, med romanen som nummer to.
Det ble det ikke noe av.
Da jeg skrev boka om en annen salmedikter, Elevine Heede (2020), kom jeg over en informasjon om en som hadde hatt en plan om å skrive en roman om henne også.
Den ble det heller ikke noe av.
Når det er sagt: Det er nok mer stoff til en roman i Johan Halmrasts liv enn i Elevine Heede sitt.
Elevine hadde en trygg økonomi; Halmrast levde nærmest fra hånd til munn.
Han måtte spille det som fantes av strenger for en fattig litterat: Oversettelser, dikt, salmer, romaner, avisartikler.
IV
Selv kokebøker skrev han og ga ut under det kvinnelige pseudonym Marie Larsen
Den første het «Kokebok for husmødre i by og bygd. Veiledning til paa letteste og billigste maate at tilberede kraftig og velsmakende mat samt anvisning til baking, syltning og tilberedning av fruktvine» og kom i 1896. 30 år senere kom den i ny utgave. Da var Halmrast død og utgivelsen var ren netto for forlegger P. Omtvedt.
Året etter, i 1897, ga Halmrast, under samme pseudonym, en ny kokebok: «Kogebog for mindre Husholdninger : Veiledning til paa letteste og billigste Maade at tilberede kraftig og velsmagende Mad samt Anvisning til Bagning og Syltning».
Dermed foregrep han, med godt over 100 års margin, en kokeboktrend som er relativt ny: Kokebøker for studenter og kokebøker for hybelboere.
V
I 1898 ga Halmrast ut en roman som het «Hans Mangfoldig».
Det var én av i hvert fall fire romaner som kom ut det året.
Tittelen kunne kanskje passe på Halmrast selv?
Om det blir en tredje bok om Halmrast fra denne forfatter?
Jeg vil ikke være kategorisk, verken den ene eller andre veien.
Kanskje en ny utgave av boka fra 2016, supplert med ny informasjon som er kommet til senere?
Kanskje en ny tittel også?
Kanskje det tilmed kunne gjøres et forskningsprosjekt på denne mangfoldige litteraten?
Lindtveit, 3. april 2024
